Form ditt forhold til mat på nytt med kognitiv atferdsterapi (KAT)

Oppretthold et sunt sinn i en sunn kropp med kognitiv atferdsterapi skreddersydd til dine behov – trygt, profesjonelt og uten fordømmelse.

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser: form ditt forhold til mat på nytt

Hva er en spiseforstyrrelse?

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som påvirker forholdet til mat, kropp, vekt og egenverd. Det handler ikke om “viljestyrke”, “slanking” eller “å være kresen”. Det handler om et mønster som tar styringen over livet ditt.

Typiske kjennetegn ved spiseforstyrrelser er:

  • Forvrengt selvbilde: Å se seg selv som “feit” eller “feil”, selv ved normalvekt eller undervekt
  • Intens frykt for vektøkning
  • Problematiske spise- og kompensasjonsmønstre: streng slanking, overspising, tvunget oppkast, bruk av avføringsmidler, hemmelig spising, overdreven trening
  • Sterk skam, skyld, uro og opplevelse av å “miste kontroll” rundt mat og kropp

Spiseforstyrrelser kan få alvorlige konsekvenser for fysisk helse (underernæring, hormonforstyrrelser, komplikasjoner i hjerte, fordøyelse, beinsubstans), psykisk helse (angst, depresjon), sosial fungering og livskvalitet. I alvorlige tilfeller er tilstanden livstruende.

Tegn og symptomer på spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser påvirker hvordan du spiser, hvordan du føler, hvordan du tenker – og hvordan kroppen fungerer.

Atferdssymptomer

  • Overopptatthet av kropp, vekt og utseende
  • Strenge regler rundt hva og når du «har lov» til å spise
  • Overspising (svært mye mat på kort tid)
  • Gjemmer eller hamstrer mat
  • Overdreven trening, særlig “for å kompensere” etter måltider
  • Hyppige toalettbesøk under/etter måltider
  • Unngår måltider med andre eller sosiale situasjoner der det er mat

Psykologiske symptomer

  • Ekstremt stress knyttet til mat, måltider og vekt
  • Skam og skyld rundt spising
  • Humørsvingninger, irritabilitet, nedstemthet
  • Konsentrasjonsvansker
  • Lav selvfølelse og hard selvkritikk

Fysiske symptomer

  • Markant vekttap eller plutselig vektøkning
  • Svimmelhet, tretthet, kraftløshet
  • Magesmerter, forstoppelse eller andre fordøyelsesplager
  • Hårtap, sprø negler
  • Følelse av svak kropp
  • Sosial tilbaketrekning på grunn av utmattelse

Hvorfor utvikler man en spiseforstyrrelse?

Det finnes ikke én årsak. Som regel er det et samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

  • Familiehistorie med spiseforstyrrelser eller andre psykiske vansker kan øke risiko
  • Ubalanse i hjernens signalstoffer som påvirker impulskontroll, belønning og regulering av følelser
  • Hormonelle forstyrrelser knyttet til underernæring
  • Kroppslige endringer som oppstår når man sulter eller overbelaster kroppen
  • Perfeksjonisme
  • Lav selvfølelse og selvkritikk
  • Følelse av å ikke ha kontroll andre steder i livet
  • Angst og emosjonell sårbarhet
  • Følelsen av å måtte “prestere” også med kropp
  • Kroppspress og slankekultur
  • Kommentarer, mobbing eller kritikk av kropp og utseende (særlig hos barn og unge)
  • Familiepress, trener- eller yrkespress om kropp, form eller vekt
  • Store belastninger som sorg, brudd, traumer, tap av trygghet

Spiseforstyrrelser er ikke et “valg”. De er et mønster som oppstår i møte med smerte, press og sårbarhet.

Hvordan stilles diagnosen spiseforstyrrelse?

En grundig prosess med utredning og kartlegging er avgjørende for riktig behandling.

Vanlige trinn i utredningen:

Klinisk samtale / anamnese

Vi kartlegger medisinsk historie, psykisk helse, familiesituasjon, spisevaner, treningsmønster og tanker om kropp og mat.

Atferdsobservasjon

Vi vurderer kontrollatferd rundt mat, ritualer, unnvikelse, overspising, renselse (oppkast, avføringsmidler)

Standardiserte kartleggingsverktøy

For eksempel EDE-Q (Eating Disorder Examination Questionnaire) og EDI (Eating Disorder Inventory), som brukes for å måle alvorlighetsgrad og mønstre.

Somatisk vurdering

Ved behov henviser vi til somatisk lege for blodprøver, vurdering av ernæringsstatus, hormonstatus, væskebalanse, hjerte/kretsløp osv.

Hos oss trenger du ikke henvisning fra fastlege for å starte prosessen. Vi tilbyr vurdering digitalt (via videosamtale) eller på klinikk.

Behandling av spiseforstyrrelser

Vi tilbyr evidensbasert psykoterapi, i tråd med nasjonale retningslinjer, med klare etiske rammer. Behandlingen tilpasses deg.

Kognitiv atferdsterapi (KAT)

KAT hjelper deg å:

  • Identifisere og utfordre negative tankemønstre om kropp, verdi og kontroll
  • Redusere skam og skyld rundt mat
  • Bygge tryggere spisevaner
  • Regulere følelser uten å bruke mat, trening, sult eller oppkast som strategi

Målet er å styrke selvfølelsen uavhengig av kroppsstørrelse, og få et “normalt” forhold til kroppen igjen.

Forbedret kognitiv atferdsterapi (KAT-E / ofte kalt CBT-E)

KAT-E er en videreutviklet form for kognitiv atferdsterapi, laget spesielt for behandling av spiseforstyrrelser hos voksne. Den er strukturert, men fleksibel.

En typisk behandlingsmodell:

  1. Fase 1: Psykoedukasjon og stabilisering – forstå sykdommen, normalisere måltidsrytme og sikre stabil ernæring.

  2. Fase 2: Tett oppfølging – overvåke fremdrift, trene på ferdigheter som gjør det mulig å stå i uro uten symptomer.

  3. Fase 3: Dypere arbeid – utfordre kroppsbilde, slankeidealer og selvkritikk. Lære emosjonsregulering og håndtering av stress.

  4. Fase 4: Tilbakefallsforebygging – bygge en langsiktig plan, selvstendighet og trygg selvregulering.

Dialektisk atferdsterapi (DBT)

DBT brukes særlig når sterke følelser ligger bak spiseatferden.
Fokusområder:

  • Følelsesregulering
  • Krisehåndtering uten selvskade eller kompenserende atferd

Relasjonelle ferdigheter (hvordan være nær mennesker uten å bryte sammen eller trekke deg unna)

Spesielt viktig for barn og ungdom. Familien læres opp til å bli støtte, ikke kontroll. Målet er tryggere måltider hjemme, mindre konflikt, mindre skam, og et felles språk for bekymring. Behandlingen er personlig tilpasset. Ingen får en “standardpakke” selv om det er noen fellestrekk som man kan trekke blant flere pasienter.

Poliklinisk behandling, intensivert behandling og døgnbehandling

Behandling tilbys på ulike nivåer, avhengig av alvorlighetsgrad, medisinsk risiko og hvor stabil situasjonen er hjemme.

Poliklinisk behandling (førstevalg for de fleste)

For personer med spiseforstyrrelse som har stabil somatisk tilstand og ikke er svært undervektige, anbefales poliklinisk behandling – forutsatt at behandler (for eksempel DPS/BUP) har kompetanse på spiseforstyrrelser.

  • Poliklinisk behandling betyr oppfølging 1–1 eller i gruppe, digitalt eller fysisk.
  • Den kan også være ambulant (oppfølging der du er), dagbehandling og måltidsstøtte.
  • I starten av et spesialisert behandlingsløp anbefales som hovedregel behandling 1–2 ganger i uken, avhengig av alvorlighetsgrad.

Poliklinisk behandling skal ivareta både:

  • medisinske / somatiske forhold (vekt, ernæring, organstatus)

psykologiske og psykiske forhold (tanker, følelser, mestring, kroppsbilde)

Når behandlingen må intensiveres

Dersom tilstanden forverres eller det ikke er tydelig bedring, skal behandlingen intensiveres.

  • Hos barn/unge og nylig syke bør dette vurderes senest etter 3–4 uker.
  • Intensivering kan bety tettere oppfølging, hyppigere timer, mer struktur rundt måltider, eller overgang til mer spesialisert dagbehandling.

Spesialisert dagbehandling kan være aktuelt der vanlig poliklinikk ikke er nok.

Når døgnbehandling skal vurderes

Døgnbehandling (innleggelse) er aktuelt når det kreves kontinuerlig oppfølging av både ernæring, kropp og psykisk tilstand. For pasienter med anoreksi anbefales vurdering av døgnbehandling ved ett eller flere av følgende:
  • Stort vekttap på kort tid, eller alvorlig undervekt 
    • barn med vekt under nedre 2,5 persentil 
    • voksne med KMI (BMI) under 15 
  • Ustabile somatiske parametre (f.eks. lav puls, lavt blodtrykk, lav kroppstemperatur, elektrolyttforstyrrelser, tegn til organsvikt) 
  • Sammenbrudd i omsorgssituasjonen: familien klarer ikke lenger å sikre at barnet faktisk spiser og får nødvendig ernæring 
Ved manglende effekt av poliklinisk behandling bør døgnbehandling vurderes som del av en mer intensiv behandling – både for barn, unge og voksne. Det er viktig at ingen blir gående lenge undervektige bare fordi de “ikke er tynne nok” til å bli tatt inn. For barn:
  • Barn med vekt under nedre 2,5 persentil bør som hovedregel legges inn på somatisk barneavdeling eller annen egnet døgnenhet 
  • Selv om vekten er høyere enn dette kan innleggelse likevel være aktuelt ved raskt vekttap, somatiske komplikasjoner eller behov for rask avklaring 
For voksne:
  • Mer enn 30 % vekttap over tre måneder tilsier at innleggelse bør vurderes 
Døgnbehandling må skje i en enhet med kompetanse og klare rammer for behandling av spiseforstyrrelser. Ved sammenbrudd i omsorgssituasjonen hos barn/unge kan det også bli nødvendig å involvere barnevernstjenesten for å sikre trygghet og ernæring.

Døgnbehandling ved bulimi

Døgninnleggelse kan være aktuelt ved bulimi når:
  • hyppig overspising og utrensing (for eksempel hyppig oppkast eller bruk av avføringsmidler) har gitt alvorlige somatiske komplikasjoner 
  • poliklinisk behandling ikke har ført frem 
  • det foreligger alvorlig psykisk risiko, som dyp depresjon, selvskading eller suicidalfare 
  • familien ikke klarer å ivareta barnet/ungdommen og sikre trygghet 
For de fleste med bulimi er poliklinisk behandling riktig nivå, men det må finnes døgnplasser for dem som trengeerr tettere medisinsk og psykisk oppfølging. Ved behov henviser vi til blodprøver for pasienter vi følger opp. 

Barn, ungdom og voksne: tegn å følge med på

Hos barn (foreldresjekkliste)

  • Store humørsvingninger knyttet til mat
  • Overspising i skjul eller nesten ikke spise i det hele tatt
  • Ekstrem selektivitet (bare “trygg mat”)
  • Raserianfall ved måltider
  • Ritualer rundt mat (kutte i spesielle mønstre, spise ekstremt sakte)
  • Overdreven følsomhet for lukt, konsistens eller farge på maten

Hos voksne (egensjekk)

  • Konstant fokus på vekt, kropp og mat
  • Strenge regler for hva du kan spise
  • Episoder av overspising med opplevelse av null kontroll
  • Skam etter måltider
  • Selvpåført oppkast eller andre kompenserende handlinger
  • Unngår å spise sammen med andre
  • Svimmelhet, svakhet, lav energi

Kan spiseforstyrrelser behandles uten medisiner?

Ofte, ja.

Vi tilbyr behandling som bygger opp selvregulering, trygghet og varige ferdigheter – ikke avhengighet av midler som raskt “dytter vekten opp eller ned”.

En ikke-medisinsk plan kan omfatte:

Psykoterapi

KAT, KAT-E, DBT og familieterapi er førstevalg. Målet er både symptomlette og varig mestring.

Selvhjelpsstrategier

Du lærer teknikker du kan bruke i hverdagen:

  • Mindfulness og kroppsnærvær
  • Pusteøvelser og jordingsteknikker
  • Tankehåndtering og følelsesregulering

Livsstilsstøtte

Vi hjelper deg å bygge en rytme du faktisk kan leve med:
  • Søvn
  • Energi og restitusjon
  • Grensesetting
  • Sosial kontakt og støtte
  • Balanse mellom jobb/skole og helse

Hvordan spiseforstyrrelser påvirker livet

Spiseforstyrrelser påvirker ikke bare kroppen – de påvirker identitet, relasjoner og fremtid.

Spiseforstyrrelse og fysisk helse: kvinne som vurderer kropps­bildet sitt

Fysisk helse

Underernæring, hormonforstyrrelser, fordøyelsesplager, svak muskulatur, benskjørhet, hjertebelastning, risiko for organsvikt. Dette kan bli akutt alvorlig.

piseforstyrrelse og emosjonell stabilitet: person i reflekterende terapiseanse

Følelser og selvbilde

Konstant skyld, skam, angst og uro rundt kropp og mat. Mange strever også med depresjon, perfeksjonisme og følelsen av aldri å være “god nok”.

Spiseforstyrrelse og sosialt liv: ung voksen isolert i gruppe­miljø

Sosialt

Man unngår situasjoner der det er mat, trekker seg unna venner og familie, og blir mer alene. Ensomheten gjør symptomene verre.

Spiseforstyrrelser i arbeids- og skoleliv: student som håndterer utfordringer

Skole / jobb

Lav konsentrasjon, lav energi, emosjonell ustabilitet og hukommelsesproblemer gjør det vanskelig å prestere, møte frister og holde fokus.

Hvorfor velge oss

Vi tilbyr spesialisert kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser, både digitalt og i klinikk i Oslo.

Vår tilnærming bygger på:

Profesjonalitet og konfidensialitet

Du møtes trygt, respektfullt og uten dømming.

Kompetanse på spiseforstyrrelser

Vi jobber etter evidens og nasjonale anbefalinger, og vurderer alvorlighetsgrad, somatisk risiko og behov for tettere oppfølging.

Helhetlig behandling

Vi ser ikke bare på matinntak og vekt. Vi ser på følelser, selvbilde, trygghet, stress, familie, kroppens tilstand og funksjon i hverdagen.

Skreddersøm

Behandlingen bygger på din situasjon, dine mål og ditt nivå av alvorlighet. Poliklinisk oppfølging, intensivering eller vurdering av døgninnleggelse skjer ut fra medisinsk og psykologisk behov – ikke skyld eller skam.

Mestring og myndiggjøring

Vi hjelper deg å bygge ferdigheter som varer, så du ikke blir sittende fast i sykdommen.

Styrk deg selv med trygge, evidensbaserte metoder.

Rundt 5 % av befolkningen i Norge vil i løpet av livet streve med en spiseforstyrrelse. Du er ikke alene. Du er ikke “problemet”. Du er en person som trenger hjelp med å overkomme dere.

Det er mulig å få tilbake trygghet, matro, energi og selvrespekt.

img

Ofte stilte spørsmål

Hva er en spiseforstyrrelse?

En psykisk lidelse der tanker, følelser og atferd rundt kropp, mat og vekt blir så dominerende at det skader fysisk og psykisk helse.

Blant annet anoreksi, bulimi, overspisingslidelse, utrensningslidelse og OSFED (Other Specified Feeding or Eating Disorder). Det finnes også varianter hos barn, som unngående/restriktiv matinntaksforstyrrelse.

Alle. Barn, ungdom, voksne. Alle kjønn. Alle kropper.

Vis omsorg uten å kontrollere. Ikke kommenter kropp og vekt. Tilby hjelp til å søke profesjonell behandling. Vær støttende ved måltider, ikke dømmende.

Ja. Mange opplever betydelig bedring gjennom kognitiv atferdsterapi (KAT), ferdighetstrening, struktur rundt måltider, emosjonsregulering og god oppfølging.

Det varierer. Noen ser bedring over måneder. Andre trenger lengre forløp og tett oppfølging. Ved alvorlig undervekt kan døgnbehandling bli nødvendig, særlig ved anoreksi.

Ved alvorlig undervekt (f.eks. BMI under 15 hos voksne eller vekt under 2,5 persentil hos barn), raskt vekttap, ustabile medisinske parametre, medisinske komplikasjoner, eller når familien ikke klarer å sikre trygg ernæring hjemme. Også ved bulimi med alvorlige somatiske komplikasjoner og manglende effekt av poliklinisk behandling. Vi er bundet av helsepersonelloven, og ser vi behov for behandling på døgn kan vi henvise til dette.

Ja. Spiseforstyrrelser er vanlige også hos barn og unge. Tidlig innsats er avgjørende for trygg utvikling, helse og læring.

Mest leste artikler

Hva er en kognitiv terapeut?

Kognitivterapeuter hjelper mennesker med å forstå og endre negative tankemønstre. Her får du en enkel oversikt over hvem de er, hva de gjør og hvordan de kan støtte deg i hverdagen.
Se flere artikler