Tegn og symptomer på spiseforstyrrelser
Publisert den:
Innholdsfortegnelse
Spiseforstyrrelser kan ramme mennesker i alle aldre, uavhengig av kjønn og kroppsstørrelse. Vanlige tegn kan være å hoppe over måltider, begrense matinntaket, overspise, kaste opp etter måltider, trene overdrevent eller bli svært opptatt av mat, vekt og kropp.
Andre tegn kan være skyldfølelse, skam eller angst knyttet til mat og spising, eller at man begynner å unngå måltider og sosiale situasjoner der mat inngår. Fysiske symptomer kan blant annet være tretthet, svimmelhet, svakhet og mageproblemer.
Du trenger ikke å være undervektig for å ha en spiseforstyrrelse. Dersom tanker eller atferd knyttet til mat, spising, vekt eller kropp begynner å påvirke helsen eller hverdagen, bør du søke hjelp.
Hva er spiseforstyrrelser?
Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av vansker knyttet til mat, spising, vekt og kropp. De kan påvirke både psykisk og fysisk helse, og få konsekvenser for relasjoner, skole, studier, arbeid og hverdagsliv.
Spiseforstyrrelser handler ikke bare om mat. Tanker og følelser knyttet til mat og kropp kan være forbundet med blant annet angst, depresjon, skam, frykt, lav selvfølelse eller et sterkt behov for kontroll.
Hvordan påvirker spiseforstyrrelser tanker, atferd og helse?
Tanker om mat, spising, vekt og kropp kan etter hvert ta svært mye plass. Du kan bruke mye tid på å tenke på hva du kan spise, hva du bør unngå, hvor mye du har spist, eller hvordan kroppen din ser ut.
Noen begynner å spise mindre eller følge strenge regler for hva og hvor mye de kan spise. Andre opplever episoder med overspising eller tap av kontroll over matinntaket. Noen kan kaste opp etter måltider, faste eller trene overdrevent for å forsøke å kompensere for det de har spist.
Spiseforstyrrelser kan også påvirke den fysiske helsen. Mulige symptomer kan være tretthet, svakhet, svimmelhet, frysefølelse, hodepine, mage- og fordøyelsesproblemer og søvnproblemer. Ved mer alvorlige spiseforstyrrelser kan også andre kroppsfunksjoner påvirkes.
Kan man ha en spiseforstyrrelse uansett kroppsstørrelse?
Ja. Spiseforstyrrelser kan forekomme hos mennesker i alle kroppsstørrelser. Du kan derfor ikke se på en person om vedkommende har en spiseforstyrrelse.
En person kan være undervektig, normalvektig eller ha overvekt og samtidig ha alvorlige symptomer på en spiseforstyrrelse. Det er derfor viktig å vurdere tanker, følelser, spiseatferd og fysisk helse – ikke bare vekt eller utseende.
Tidlige tegn på en spiseforstyrrelse
Spiseforstyrrelser kan utvikle seg gradvis, og tidlige tegn kan være vanskelige å oppdage. Endringer i forholdet til mat, spising, trening, vekt eller kropp kan være blant de første varselsignalene.
Tidlige tegn på en spiseforstyrrelse kan være:
- spise betydelig mer eller mindre enn tidligere eller begynne å hoppe over måltider
- utvikle strenge regler for hva, når eller hvor mye man kan spise
- bli stadig mer opptatt av mat, kalorier, vekt eller kropp
- veie seg eller kontrollere kroppen ofte
- bli svært redd for å gå opp i vekt
- unngå måltider med familie eller venner eller trekke seg fra sosiale situasjoner der mat inngår
- trene mye eller føle at man må trene for å kompensere for det man har spist
- bli mer engstelig, irritabel, nedstemt eller hemmelighetsfull rundt mat og spising
- oppleve fysiske symptomer som tretthet, svakhet, svimmelhet eller at man fryser mye
Ett enkelt tegn betyr ikke nødvendigvis at en person har en spiseforstyrrelse. Dersom flere av disse endringene opptrer samtidig, varer over tid eller begynner å påvirke helse og hverdag, bør man søke profesjonell hjelp.
Vanlige symptomer på spiseforstyrrelser
Symptomer på spiseforstyrrelser varierer fra person til person. De kan komme til uttrykk gjennom tanker og følelser, endret spiseatferd, fysiske symptomer og endringer i sosial fungering.
Psykiske symptomer
Psykiske symptomer kan blant annet være en sterk opptatthet av mat, spising, vekt eller kroppsform. Noen opplever misnøye med egen kropp, sterk frykt for vektøkning eller skyld og skam etter å ha spist. Angst, lav selvfølelse og depresjon kan også forekomme samtidig med en spiseforstyrrelse.
Tankene om mat og kropp kan etter hvert ta svært mye plass. Noen bruker mye tid på å planlegge måltider, kontrollere hva de spiser eller bekymre seg for hvordan maten vil påvirke vekten. Andre kan oppleve tap av kontroll over spisingen.
Når slike tanker og følelser blir omfattende, kan de påvirke konsentrasjon, relasjoner, skole, studier, arbeid og andre deler av hverdagen.
Atferdsmessige symptomer
Atferdsmessige tegn på en spiseforstyrrelse kan være:
- hoppe over måltider eller spise svært lite
- utvikle strenge regler for hva, når eller hvor mye man kan spise
- unngå bestemte matvarer eller hele matvaregrupper
- spise store mengder mat på kort tid og oppleve tap av kontroll
- fremkalle oppkast etter å ha spist
- faste eller trene for å kompensere for matinntak
- spise i skjul eller skjule mat og spisevaner for andre
- veie seg ofte eller gjentatte ganger kontrollere kroppens form og størrelse
- trene overdrevent eller føle sterk uro eller skyld dersom man ikke får trent
Noen utvikler etter hvert omfattende regler og ritualer rundt mat og måltider. Det kan oppstå sterk uro, skyldfølelse eller frustrasjon dersom reglene brytes. Andre forsøker å skjule spiseatferden sin for familie og venner på grunn av skam eller frykt for hvordan andre vil reagere.
Slike atferdsmønstre betyr ikke nødvendigvis at en person har en spiseforstyrrelse. Ved en faglig vurdering ser man på helheten – blant annet hvor lenge symptomene har vart, hvor omfattende de er, og hvordan de påvirker psykisk og fysisk helse og fungering i hverdagen.
Fysiske symptomer
Spiseforstyrrelser kan påvirke kroppen på ulike måter. Hvilke fysiske symptomer som oppstår, avhenger blant annet av type spiseforstyrrelse, ernæringstilstand og hvor alvorlig tilstanden er.
Mulige fysiske tegn og symptomer kan være:
- tretthet og nedsatt energi
- svakhet eller redusert fysisk yteevne
- svimmelhet eller tendens til å besvime
- frysefølelse
- hodepine
- mage- og fordøyelsesproblemer, som magesmerter, forstoppelse eller oppblåsthet
- søvnproblemer
- endringer i menstruasjon
- endringer i vekt eller vekst
- hjertebank eller lav puls
Fysiske symptomer varierer betydelig fra person til person. Noen kan ha omfattende psykiske og atferdsmessige symptomer uten store eller synlige endringer i kroppen. Normal kroppsvekt utelukker heller ikke en alvorlig spiseforstyrrelse.
Det er derfor ikke nødvendig å vente på tydelige fysiske symptomer før man søker hjelp. Dersom spiseatferd eller tanker om mat, vekt og kropp begynner å påvirke helse eller hverdag, bør man få en faglig vurdering.
Du trenger ikke finne ut av dette alene. Hvis tanker om mat, spising, vekt eller kropp begynner å påvirke helsen eller hverdagen din, kan profesjonell hjelp være et viktig første steg.
Ta kontakt med oss for en vurdering og hjelp til å finne riktig behandling.
Tegn på ulike spiseforstyrrelser
Det finnes flere typer spiseforstyrrelser. Symptomene varierer, og personer med samme spiseforstyrrelse kan også oppleve tilstanden på ulike måter.
Anorexia nervosa
Anorexia nervosa kjennetegnes av et vedvarende begrenset matinntak som fører til betydelig lav kroppsvekt, sammen med sterk frykt for vektøkning eller vedvarende atferd som motvirker vektøkning. Selvbildet kan i stor grad være påvirket av vekt og kroppsform.
Tegn på anoreksi kan blant annet være:
- spise svært lite eller hoppe over måltider
- følge strenge regler for hva og hvor mye man kan spise
- unngå bestemte matvarer eller matvaregrupper
- sterk frykt for å gå opp i vekt
- være svært opptatt av vekt, mat eller kroppsform
- veie seg eller kontrollere kroppen ofte
- trene overdrevent eller på en tvangspreget måte
Mat og måltider kan utløse betydelig uro eller angst. Noen kan også ha vansker med å erkjenne hvor alvorlig lav vekt eller andre konsekvenser av sykdommen har blitt.
Anoreksi er ikke et livsstilsvalg eller bare et ønske om å gå ned i vekt. Det er en alvorlig psykisk lidelse som også kan få betydelige konsekvenser for den fysiske helsen og krever faglig vurdering og behandling.
Bulimia nervosa
Bulimia nervosa kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising der personen opplever tap av kontroll, etterfulgt av atferd som skal motvirke vektøkning. Dette kan for eksempel være selvfremkalt oppkast, faste eller overdreven trening.
Vanlige tegn kan være:
- gjentatte episoder med overspising og opplevelse av tap av kontroll
- selvfremkalt oppkast etter overspising
- faste eller begrense matinntaket for å kompensere
- overdreven trening for å kompensere for matinntak
- sterk opptatthet av vekt og kroppsform
- spise i skjul eller forsøke å skjule overspising og kompenserende atferd
- skyldfølelse eller skam knyttet til spising
Personer med bulimi trenger ikke være undervektige. Det kan derfor være vanskelig for andre å oppdage lidelsen ut fra utseende eller kroppsvekt alene.
Overspisingslidelse
Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising der personen opplever tap av kontroll over hvor mye eller hvordan man spiser. I motsetning til ved bulimi forekommer det ikke regelmessig kompenserende atferd som selvfremkalt oppkast, faste eller overdreven trening.
Vanlige tegn på overspisingslidelse kan være:
- spise uvanlig store mengder mat i løpet av relativt kort tid
- oppleve at man ikke klarer å stoppe eller kontrollere spisingen
- spise betydelig raskere enn vanlig
- spise til man føler seg ubehagelig mett
- spise store mengder selv om man ikke er fysisk sulten
- spise alene eller i skjul fordi man skammer seg over hvor mye man spiser
- oppleve skyldfølelse, skam eller ubehag etter overspising
Overspisingslidelse handler ikke bare om å spise mye ved enkelte anledninger. Episodene er gjentatte, innebærer tap av kontroll og medfører betydelig belastning for personen.
ARFID
ARFID (avoidant/restrictive food intake disorder) er en spiseforstyrrelse som kjennetegnes av at personen unngår eller begrenser matinntaket. I motsetning til anoreksi er spisevanskene ikke drevet av frykt for vektøkning eller et ønske om å endre kroppsform eller vekt.
ARFID kan blant annet være knyttet til liten interesse for mat og spising, sterk følsomhet for smak, lukt, konsistens eller utseende, eller frykt for ubehagelige konsekvenser av å spise, som å bli kvalt eller kaste opp.
Vanlige tegn kan være:
- spise et svært begrenset utvalg av matvarer
- unngå bestemte matvarer eller hele matvaregrupper
- reagere sterkt på smak, lukt, konsistens eller utseende
- vise liten interesse for mat eller spising
- være redd for å bli kvalt, kaste opp eller bli dårlig av maten
- spise svært små mengder eller bruke lang tid på måltider
- unngå sosiale situasjoner der mat inngår
- ha vansker med å dekke kroppens behov for energi og næringsstoffer
Hos noen kan ARFID føre til vekttap, manglende forventet vekst hos barn, ernæringsmangler eller behov for næringstilskudd. Tilstanden kan også påvirke sosial fungering og hverdagsliv betydelig.
Andre spesifiserte og uspesifiserte spiseforstyrrelser
Ikke alle med en spiseforstyrrelse passer inn i kriteriene for anoreksi, bulimi, overspisingslidelse eller ARFID. Noen har andre mønstre av symptomer som likevel medfører betydelig psykisk eller fysisk belastning.
At en person ikke oppfyller alle kriteriene for en bestemt spiseforstyrrelse, betyr ikke at problemene er mindre alvorlige eller at behandling ikke er nødvendig. En faglig vurdering kan bidra til å avklare symptomene og hvilken behandling som er mest hensiktsmessig.
Tegn på spiseforstyrrelser hos barn og ungdom
Barn og ungdom kjenner ikke alltid igjen eller forteller om symptomene sine selv. Det er derfor ofte foreldre, andre omsorgspersoner, lærere eller venner som først legger merke til endringer i spisevaner, humør eller atferd.
Varseltegn hos barn og ungdom
Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom kan vise seg på mange forskjellige måter. Mulige varselsignaler kan være:
- begynne å hoppe over måltider eller unngå å spise sammen med familien
- utvikle strenge regler for hva eller hvor mye man kan spise
- bli stadig mer opptatt av mat, kalorier, vekt, kropp eller utseende
- bli redd for å gå opp i vekt eller reagere sterkt på endringer i kroppen
- spise svært begrenset eller unngå stadig flere matvarer
- trene overdrevent eller bli uvanlig opptatt av fysisk aktivitet
- trekke seg fra venner eller unngå sosiale aktiviteter der mat inngår
- bli mer irritabel, engstelig, nedstemt eller hemmelighetsfull
- få problemer med konsentrasjon eller endringer i skolefungering
- gå ned i vekt eller ikke ha forventet vekt- og høydeutvikling
- oppleve tretthet, svimmelhet, svakhet eller fryse mye
Hos barn og ungdom er det særlig viktig å følge med på utviklingen over tid. Et barn trenger ikke å være undervektig for å ha en alvorlig spiseforstyrrelse. Endringer i barnets vekstkurve, spiseatferd, energinivå og psykiske fungering kan være viktigere enn et enkelt tall på vekten.
Ved tydelige eller vedvarende endringer bør barnet vurderes av helsepersonell. Tidlig oppdagelse og behandling kan være viktig for både fysisk utvikling og psykisk helse.
Hvis du legger merke til tydelige endringer i barnets spisevaner, forhold til mat og kropp, humør eller atferd, er det viktig å ta bekymringen på alvor. Snakk med barnet på en rolig og støttende måte, og søk profesjonell hjelp dersom endringene vedvarer eller påvirker barnets helse og hverdag.
Tidlig hjelp kan være viktig for både fysisk utvikling og psykisk helse.
Hvordan spiseforstyrrelser kan skjules
Spiseforstyrrelser er ikke alltid synlige for andre. En person kan for eksempel spise tilsynelatende normalt sammen med familie eller venner, men begrense matinntaket, overspise eller ha annen problematisk spiseatferd når vedkommende er alene.
Noen skjuler mat, unngår å snakke om spisevanene sine eller forsøker å holde oppkast, trening eller andre kompenserende handlinger skjult. Skam, skyldfølelse eller frykt for hvordan andre vil reagere kan gjøre det vanskelig å fortelle om problemene.
Hos barn og ungdom kan foreldre og andre omsorgspersoner derfor ha en viktig rolle. En rolig og støttende tilnærming, uten kritikk av mat, vekt eller kropp, kan gjøre det lettere for barnet eller ungdommen å fortelle hvordan det faktisk har det.
Når bør du søke hjelp?
Du trenger ikke vente til en spiseforstyrrelse har blitt alvorlig før du søker hjelp. Det kan være grunn til å snakke med lege eller annet helsepersonell dersom tanker og atferd knyttet til mat, spising, trening, vekt eller kropp tar mye plass eller begynner å påvirke hverdagen.
Tegn på at du bør søke profesjonell hjelp kan være:
- du hopper ofte over måltider eller begrenser matinntaket betydelig
- du har strenge regler for hva, når eller hvor mye du kan spise
- tanker om mat, vekt eller kropp tar opp mye av tiden din
- du veier deg eller kontrollerer kroppen gjentatte ganger
- du fremkaller oppkast, faster eller trener for å kompensere for det du har spist
- du opplever gjentatte episoder med overspising og tap av kontroll
- du spiser i skjul eller forsøker å skjule spiseatferden din
- du får tydelige eller raske endringer i vekt
- du føler deg svak, svimmel eller svært trett
- du trekker deg fra familie, venner eller aktiviteter på grunn av mat eller kropp
- du opplever betydelig skyldfølelse, skam eller angst knyttet til spising
Det er ikke nødvendig å kjenne seg igjen i alle disse tegnene for å søke hjelp. Det er heller ikke nødvendig å være undervektig.
Når bør du søke rask medisinsk hjelp?
Spiseforstyrrelser kan i enkelte tilfeller føre til alvorlige fysiske komplikasjoner. Rask medisinsk vurdering kan være nødvendig ved for eksempel besvimelse, uttalt svakhet, tegn på dehydrering, alvorlig redusert matinntak eller andre tydelige tegn på fysisk forverring.
Ved akutt alvorlig sykdom eller dersom situasjonen oppleves livstruende, skal du kontakte akutt helsehjelp.
Behandling og støtte ved spiseforstyrrelser
Behandling av spiseforstyrrelser tilpasses hvilken spiseforstyrrelse personen har, symptomenes alvorlighetsgrad, alder, fysisk helse og individuelle behov.
Behandlingen kan bestå av psykoterapi, medisinsk oppfølging og ernæringsbehandling. Ved mer alvorlige tilstander er det ofte nødvendig med samarbeid mellom flere faggrupper.
Mange opplever betydelig bedring eller blir friske fra en spiseforstyrrelse. Tidlig oppdagelse og riktig behandling kan være viktig for forløpet.
Psykologisk behandling
Psykologisk behandling er sentralt ved mange spiseforstyrrelser. Behandlingen retter seg blant annet mot tanker, følelser og atferd som bidrar til å opprettholde problemene med mat og spising.
Kognitiv atferdsterapi (KAT) brukes i behandlingen av flere spiseforstyrrelser. Behandlingen kan blant annet arbeide med problematiske mønstre knyttet til spising, kropp, vekt og selvvurdering og bidra til å utvikle mer hensiktsmessige strategier.
Hvilken terapiform som anbefales, avhenger blant annet av diagnose, alder og individuelle behov.
Hos barn og ungdom spiller familien ofte en særlig viktig rolle i behandlingen. Familiebaserte behandlingsformer kan involvere foreldre eller andre omsorgspersoner aktivt i arbeidet med å normalisere spising og støtte barnets eller ungdommens bedring.
Medisinsk og ernæringsmessig oppfølging
Spiseforstyrrelser kan påvirke kroppen, og medisinsk oppfølging kan derfor være nødvendig. En lege kan blant annet vurdere ernæringstilstand, vektutvikling, puls, blodtrykk og andre tegn på fysiske komplikasjoner.
Ernæringsbehandling kan være nødvendig for å sikre tilstrekkelig energi og næring og bidra til å normalisere spisemønsteret. Hos barn og ungdom er normal vekst og utvikling et særlig viktig hensyn.
Ved gjentatte brekninger eller oppkast kan det også oppstå komplikasjoner, blant annet skader på tenner og forstyrrelser i kroppens væske- og saltbalanse.
Avhengig av situasjonen kan behandlingen involvere lege, psykolog eller annet psykoterapeutisk helsepersonell, klinisk ernæringsfysiolog og andre relevante faggrupper.
Konklusjon
Tegn og symptomer på spiseforstyrrelser varierer fra person til person. Noen begrenser matinntaket eller følger strenge regler for mat. Andre opplever overspising og tap av kontroll, fremkaller oppkast, unngår bestemte matvarer eller trener overdrevent. For noen blir tanker om mat, vekt og kropp en stadig større del av hverdagen.
En spiseforstyrrelse kan være alvorlig selv om personen ikke er undervektig eller ser syk ut. Det viktigste er derfor å ta vedvarende endringer i spiseatferd, tanker, følelser og fysisk helse på alvor.
Hvis forholdet til mat, spising eller kropp begynner å påvirke helsen eller livet ditt, er det viktig å søke hjelp. Med riktig behandling er bedring mulig, og mange kan få et friere forhold til mat og kropp og en bedre hverdag.
Bekymringer knyttet til mat, spising, vekt og kropp kan etter hvert ta mye plass i hverdagen. Du trenger ikke vente til problemene har blitt alvorlige før du søker hjelp.
Ta kontakt med oss for en faglig vurdering og hjelp til å finne riktig behandling.
Ofte stilte spørsmål
Kan man ha en spiseforstyrrelse med normal vekt?
Ja. Du kan ha en spiseforstyrrelse selv om du er normalvektig. Spiseforstyrrelser forekommer hos mennesker i alle kroppsstørrelser, og alvorlighetsgraden kan ikke vurderes ut fra vekt eller utseende alene.
Hva er tidlige tegn på en spiseforstyrrelse?
Tidlige tegn kan være at man begynner å hoppe over måltider, spise betydelig mer eller mindre enn tidligere, unngå bestemte matvarer eller utvikle strenge regler rundt mat. Andre tegn kan være økt opptatthet av vekt og kropp, angst eller skyldfølelse rundt måltider, overdreven trening, hemmelighold rundt spising eller at man trekker seg fra sosiale situasjoner der mat inngår.
Hvordan ser en spiseforstyrrelse ut?
En spiseforstyrrelse kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Noen begrenser matinntaket, mens andre opplever overspising og tap av kontroll. Noen fremkaller oppkast, faster eller trener overdrevent for å kompensere for det de har spist. Andre unngår bestemte matvarer eller blir svært opptatt av mat, vekt eller kropp.
Du kan ikke nødvendigvis se på en person at vedkommende har en spiseforstyrrelse. En person trenger ikke å være undervektig for å ha alvorlige symptomer.
Hva er forskjellen mellom anoreksi og bulimi?
Anoreksi kjennetegnes blant annet av et vedvarende begrenset matinntak som fører til betydelig lav kroppsvekt, sammen med sterk frykt for vektøkning eller vedvarende atferd som motvirker vektøkning.
Bulimi kjennetegnes derimot av gjentatte episoder med overspising og tap av kontroll, etterfulgt av kompenserende atferd som selvfremkalt oppkast, faste eller overdreven trening.
Kan man ha en spiseforstyrrelse uten å vite det?
Ja. Noen kjenner ikke selv igjen at tanker og atferd knyttet til mat, spising eller kropp har utviklet seg til en spiseforstyrrelse. Dette kan særlig skje når endringene har kommet gradvis over tid.
Andre er klar over problemene, men forsøker å skjule dem på grunn av skam, skyldfølelse eller frykt for hvordan andre vil reagere. Dersom mat, spising, trening, vekt eller kropp tar mye plass eller påvirker helse og hverdag, bør du snakke med lege eller annet helsepersonell.