Panikkanfall vs. angstanfall: Hva er forskjellen?
Publisert den:
Innholdsfortegnelse
Panikkanfall og det som ofte kalles angstanfall kan gi mange av de samme symptomene, men begrepene betyr ikke helt det samme. Et panikkanfall innebærer en plutselig og intens økning i frykt eller sterkt ubehag, ofte med kroppslige symptomer som hjertebank, svimmelhet, skjelving, svetting eller pustevansker. Anfallet kan oppstå både med og uten en tydelig utløsende situasjon.
«Angstanfall» er derimot ikke en formell medisinsk eller psykiatrisk diagnose. Begrepet brukes ofte i dagligtalen om perioder der angsten blir særlig sterk, for eksempel i forbindelse med bekymring, stress eller en vanskelig situasjon. Angsten kan bygge seg opp mer gradvis og vare betydelig lenger enn den mest intense fasen av et panikkanfall.
Å forstå forskjellen kan gjøre symptomene mindre skremmende og gi en bedre forståelse av hva som opprettholder dem. Ved tilbakevendende panikkanfall eller angst som fører til unngåelse og påvirker hverdagen, finnes det effektiv behandling. Kognitiv atferdsterapi (KAT), inkludert eksponering, er blant behandlingsformene som brukes ved panikklidelse og andre angstlidelser
Panikkanfall vs. angstanfall: et overblikk
Panikkanfall og det som ofte omtales som angstanfall, kan begge innebære sterk frykt og tydelige kroppslige symptomer. Det er likevel en viktig forskjell mellom begrepene: Panikkanfall er et klinisk definert fenomen, mens «angstanfall» ikke er en formell diagnose, men et uttrykk som ofte brukes om perioder med særlig sterk angst.
Et panikkanfall oppstår gjerne brått og kan nå høy intensitet i løpet av få minutter. Det kan skje både med og uten en tydelig utløsende situasjon. Typiske symptomer er hjertebank, svimmelhet, skjelving, svetting, pustevansker og en intens frykt for at noe alvorlig skal skje.
Det som beskrives som et angstanfall, er oftere knyttet til bekymring, stress eller en bestemt situasjon. Angsten kan bygge seg opp mer gradvis og vare lenger. En person kan for eksempel bekymre seg for jobb, helse, økonomi eller forhold over tid og etter hvert oppleve økende uro, muskelspenninger, hjertebank eller andre kroppslige symptomer.
Trekk | Panikkanfall | «Angstanfall» |
Utbrudd | Oppstår ofte brått og kan komme både med og uten en tydelig utløser. | Brukes ofte om sterk angst som utvikler seg i forbindelse med bekymring, stress eller en belastende situasjon. |
Intensitet | Frykten eller ubehaget kan bli svært intenst i løpet av kort tid. | Intensiteten varierer og kan øke gradvis etter hvert som bekymring eller stress tiltar. |
Varighet | Symptomene øker raskt og når vanligvis en topp i løpet av minutter, før de gradvis avtar. | Har ingen bestemt varighet og kan vedvare så lenge angsten eller bekymringen er til stede. |
Utløser | Kan oppstå både forventet og uventet. | Er ofte knyttet til en identifiserbar bekymring, belastning eller situasjon. |
Diagnostisk begrep | Et klinisk definert fenomen som blant annet kan forekomme ved panikklidelse og andre psykiske lidelser. | Ikke en formell medisinsk eller psykiatrisk diagnose, men et vanlig uttrykk for en periode med sterk angst. |
Hva er et panikkanfall?
Et panikkanfall er en plutselig episode med intens frykt eller sterkt ubehag som øker raskt og vanligvis når sitt høyeste nivå i løpet av få minutter. Anfallet kan oppstå i en situasjon du opplever som truende, men det kan også komme uten noen tydelig utløsende årsak.
Under et panikkanfall aktiveres kroppens alarmsystem. Hjertet kan slå raskere, pusten kan endre seg, og du kan begynne å svette, skjelve eller føle deg svimmel. Selv om reaksjonen i seg selv ikke er farlig, kan symptomene oppleves svært skremmende.
Vanlige symptomer på panikkanfall er:
- Hjertebank eller rask puls.
- Brystsmerter eller ubehag i brystet.
- Kortpustethet eller en følelse av ikke å få nok luft.
- Svetting.
- Skjelving eller risting.
- Svimmelhet eller følelse av å skulle besvime.
- Kvalme eller ubehag i magen.
- Frysninger eller hetetokter.
- Prikking eller nummenhet.
- Følelse av uvirkelighet eller av å være fjern fra seg selv.
- Frykt for å miste kontrollen.
- Frykt for å dø.
Et panikkanfall kan gi så sterke kroppslige symptomer at noen blir redde for at de har et hjerteinfarkt eller en annen alvorlig sykdom. Nye, sterke eller uvanlige symptomer – særlig brystsmerter, uttalte pustevansker eller besvimelse – bør vurderes medisinsk.
Å ha ett eller flere panikkanfall betyr ikke nødvendigvis at du har panikklidelse. Ved panikklidelse forekommer tilbakevendende panikkanfall, og personen kan utvikle vedvarende bekymring for nye anfall eller begynne å endre atferd og unngå situasjoner av frykt for at et nytt anfall skal oppstå
Hva er et angstanfall?
«Angstanfall» er en vanlig betegnelse på en periode med sterk eller økende angst. Begrepet er ikke en formell medisinsk eller psykiatrisk diagnose og har derfor ikke egne diagnostiske kriterier.
Det som omtales som et angstanfall, utvikler seg ofte i forbindelse med bekymring, stress eller en belastende situasjon. Angsten kan bygge seg opp gradvis og være knyttet til for eksempel arbeid, økonomi, helse, familie, relasjoner eller andre utfordringer.
Symptomene varierer fra person til person, men kan blant annet være:
- Sterk bekymring eller frykt
- Indre uro eller rastløshet
- Nervøsitet eller anspenthet
- Hjertebank
- Muskelspenninger
- Svetting
- Kortpustethet eller endret pust
- Konsentrasjonsvansker
- Søvnproblemer
- Følelse av å være overveldet
Mange av disse symptomene forekommer også ved vanlig stress og angst. Det er derfor ikke ett bestemt symptom som avgjør om angsten er et problem. Det er særlig viktig å se på hvor sterk angsten er, hvor lenge den varer, hvor vanskelig den er å håndtere, og hvordan den påvirker hverdagen.
Angst er en normal del av livet. Dersom angsten blir vedvarende, vanskelig å kontrollere eller fører til betydelig ubehag, funksjonsproblemer eller unngåelse, kan det være aktuelt å undersøke om symptomene skyldes en angstlidelse eller andre forhold.
Påvirker angst hverdagen din?
En kognitiv terapeut kan hjelpe deg med å forstå hva som utløser angsten, hva som holder den ved like, og hvordan du kan arbeide med tanker, kroppslige reaksjoner og atferd som bidrar til problemet.
Normal angst vs. angstlidelse
Angst er en normal reaksjon på situasjoner vi opplever som usikre, krevende eller truende. Du kan for eksempel kjenne deg nervøs før en eksamen, et jobbintervju, en legetime eller en viktig hendelse. Denne typen angst er vanlig og avtar ofte når situasjonen er over.
Ved en angstlidelse er angsten gjerne sterkere, mer vedvarende eller vanskeligere å kontrollere. Den kan påvirke søvn, arbeid, studier, relasjoner og andre deler av hverdagen. Noen begynner også å unngå bestemte steder, aktiviteter eller situasjoner fordi de er redde for å oppleve angst eller ubehagelige kroppslige symptomer.
Det er ikke alltid et tydelig skille mellom normal angst og en angstlidelse. Hvor lenge symptomene varer, hvor sterke de er, graden av unngåelse og hvor mye de påvirker funksjon og livskvalitet, er viktige deler av vurderingen.
Hva skjer i kroppen under panikk og angst?
Når du opplever sterk angst eller panikk, aktiveres kroppens alarmsystem. Dette er en naturlig reaksjon som gjør kroppen klar til å håndtere en opplevd trussel. Blant annet frigjøres stresshormoner som adrenalin, og dette kan føre til raskere puls og pust, svetting, skjelving og økt muskelspenning.
Ved et panikkanfall kan denne reaksjonen oppstå svært raskt. Hjertet kan begynne å slå kraftigere, pusten kan endre seg, og du kan bli svimmel, skjelven eller kortpustet. Slike kroppslige fornemmelser kan igjen tolkes som tegn på at noe er galt – for eksempel at du skal besvime, miste kontrollen eller få et hjerteinfarkt. Det kan øke frykten ytterligere og forsterke kroppens alarmreaksjon.
Ved mer vedvarende angst kan kroppen være i økt beredskap over lengre tid. Bekymring og oppmerksomhet mot mulige trusler kan bidra til å opprettholde spenning, uro og andre kroppslige symptomer.
Symptomene er reelle, selv når det ikke finnes en umiddelbar fysisk fare. Å forstå hvordan kroppslige fornemmelser, tanker og frykt påvirker hverandre, kan gjøre symptomene mindre skremmende og er en viktig del av kognitiv behandling av angst og panikk.
Panikkanfall vs. angstanfall: viktige forskjeller
Den viktigste forskjellen ligger ofte i hvordan symptomene oppstår og utvikler seg. Et panikkanfall kommer gjerne brått, og frykten eller ubehaget kan bli svært intenst i løpet av få minutter. Det som ofte omtales som et «angstanfall», er ikke en formell diagnose og beskriver gjerne sterk angst som utvikler seg i forbindelse med bekymring, stress eller en belastende situasjon.
Panikkanfall kan oppstå både med og uten en tydelig utløser. Sterk angst er oftere knyttet til noe personen bekymrer seg for eller opplever som truende. Symptomene kan likevel overlappe betydelig. Både panikk og sterk angst kan blant annet gi hjertebank, svimmelhet, svetting, skjelving, ubehag i brystet og pustevansker.
Panikkanfall eller hjerteinfarkt?
Panikkanfall og hjerteinfarkt kan gi noen av de samme symptomene, og det er ikke alltid mulig å skille dem sikkert fra hverandre uten medisinsk vurdering.
Et panikkanfall kommer ofte brått og kan gi intens frykt, hjertebank, rask eller endret pust, svimmelhet, svetting og skjelving. Symptomene øker gjerne raskt og når høy intensitet i løpet av få minutter.
Et hjerteinfarkt kan blant annet gi trykk, klemmende smerter, tyngdefølelse eller annet ubehag i brystet. Smerten eller ubehaget kan stråle til arm, skulder, rygg, nakke eller kjeve. Andre symptomer kan være kortpustethet, kvalme, kaldsvette, svimmelhet eller uttalt svakhet.
Symptomene ved hjerteinfarkt varierer, og ikke alle får typiske brystsmerter. Derfor bør du ikke forsøke å diagnostisere nye eller alvorlige brystsymptomer som panikk på egen hånd.
Ring 113 ved mistanke om hjerteinfarkt eller annen akutt alvorlig sykdom. Dette gjelder særlig ved nye eller sterke brystsmerter, uttalte pustevansker, besvimelse eller andre symptomer som gir mistanke om en akutt medisinsk tilstand.
Vanlige tanker og frykter under panikkanfall
Panikkanfall kan gi svært intense kroppslige og følelsesmessige reaksjoner. Når symptomene kommer raskt, er det vanlig å tolke dem som tegn på at noe farlig er i ferd med å skje. Slike katastrofetanker kan igjen øke frykten og forsterke panikksymptomene.
«Jeg kommer til å miste kontrollen»
Sterk frykt, svimmelhet, skjelving eller en følelse av uvirkelighet kan gi en opplevelse av å være i ferd med å miste kontrollen. Følelsen kan være svært overbevisende, men betyr ikke i seg selv at du faktisk kommer til å miste kontrollen over handlingene dine.
«Jeg holder på å bli gal»
Panikkanfall kan gi uvante og skremmende opplevelser, blant annet følelsen av å være fjern fra seg selv eller at omgivelsene virker uvirkelige. Slike symptomer kan føre til frykt for at man er i ferd med å «bli gal», men panikksymptomer betyr ikke i seg selv at man er i ferd med å utvikle en alvorlig psykisk lidelse.
«Jeg har et hjerteinfarkt»
Hjertebank, ubehag i brystet, svetting, svimmelhet og pustevansker kan gjøre det vanskelig å skille panikk fra kroppslig sykdom. Samtidig skal nye eller alvorlige brystsymptomer ikke automatisk forklares som angst. Ved mistanke om hjerteinfarkt eller annen akutt alvorlig sykdom skal du ringe 113.
«Jeg må komme meg vekk»
Under et panikkanfall er det vanlig å få en sterk trang til å flykte fra situasjonen. Å komme seg unna kan gi rask lettelse, men gjentatt flukt og unngåelse kan bidra til å opprettholde frykten. Du kan etter hvert begynne å frykte bestemte steder eller situasjoner fordi du er redd for å få et nytt panikkanfall der.
I kognitiv terapi arbeider man blant annet med å forstå hvordan kroppslige fornemmelser, katastrofetolkninger, frykt og unngåelse kan påvirke hverandre. Målet er ikke bare å dempe symptomene der og da, men å endre mønstrene som kan holde panikken ved like.
Hva kjennetegner panikk og sterk angst?
Det kan være vanskelig å vite om det du opplever er et panikkanfall, sterk angst eller noe annet. Noen spørsmål kan hjelpe deg med å beskrive symptomene og mønsteret bedre:
- Kom symptomene plutselig, eller bygget de seg gradvis opp?
- Hvor raskt nådde symptomene høy intensitet?
- Var det en bestemt situasjon, tanke eller bekymring som utløste angsten?
- Opplevde du intens frykt eller en følelse av at noe alvorlig skulle skje?
- Fikk du hjertebank, svetting, skjelving, svimmelhet eller pustevansker?
- Var du redd for å miste kontrollen, besvime eller dø?
- Hvor lenge varte de mest intense symptomene?
- Har dette skjedd flere ganger?
- Bekymrer du deg mye for at det skal skje igjen?
- Har du begynt å unngå steder, aktiviteter eller situasjoner av frykt for nye anfall?
Svarene kan gi nyttig informasjon om hvordan angsten oppstår og hva som kan holde den ved like, men de kan ikke brukes til å stille en diagnose.
Hvis symptomene kommer tilbake, fører til mye bekymring eller gjør at du begynner å begrense hverdagen din, kan det være nyttig å få en faglig vurdering. En lege, psykolog eller annen kvalifisert helsepersonell kan vurdere symptomene og om det kan være behov for behandling.
Ved nye eller alvorlige kroppslige symptomer, særlig sterke brystsmerter, uttalte
Usikker på hva du opplever?
Spørsmålene ovenfor kan hjelpe deg med å beskrive symptomene og se mønstre i hvordan angsten oppstår. De erstatter ikke en faglig vurdering, men kan gjøre det lettere å forstå hva du opplever og når det kan være nyttig å søke hjelp.
Hva kan du gjøre under et panikkanfall?
Et panikkanfall kan føles svært skremmende. Det er vanlig å få en sterk trang til å komme seg vekk, kontrollere pusten eller forsøke å stoppe symptomene så raskt som mulig. Slike strategier kan gi kortvarig lettelse, men dersom du blir avhengig av dem for å føle deg trygg, kan de også bidra til å opprettholde frykten for panikk.
Målet er derfor ikke nødvendigvis å få symptomene til å forsvinne umiddelbart, men gradvis å lære at kroppens alarmreaksjon kan oppleves uten at du trenger å flykte eller kontrollere den.
La panikken få avta
Forsøk, så langt det er mulig, å bli værende i situasjonen og legg merke til hva som skjer med symptomene. Panikk øker ofte raskt i intensitet, men den mest intense reaksjonen avtar igjen.
Prøv å minne deg selv på at sterke kroppslige fornemmelser ikke nødvendigvis betyr at noe farlig er i ferd med å skje. Dersom du tidligere har fått symptomene medisinsk vurdert og kjenner igjen et typisk panikkanfall, kan du forsøke å observere reaksjonen uten å kjempe mot den.
Pust rolig – uten å gjøre pusten til en sikkerhetsstrategi
Panikk kan føre til rask eller overfladisk pust. Hvis du merker at du hyperventilerer, kan det være nyttig å la pusten bli roligere og mer naturlig.
Du trenger ikke følge et bestemt pustemønster eller puste «perfekt». Målet er heller ikke å bruke pusten for å forhindre noe farlig. Forsøk å la pusten finne en naturlig rytme mens du lar kroppens reaksjon avta.
Rett oppmerksomheten mot omgivelsene
Hvis du blir svært opptatt av hjertebank, svimmelhet eller andre kroppslige fornemmelser, kan du forsøke å rette noe av oppmerksomheten utover. Legg merke til hva du ser, hører og kjenner rundt deg.
Noen opplever at en enkel jordingsteknikk er nyttig. Du kan for eksempel legge merke til:
- 5 ting du kan se.
- 4 ting du kan kjenne eller berøre.
- 3 ting du kan høre.
- 2 ting du kan lukte.
- 1 ting du kan smake.
Hensikten er å orientere deg mot omgivelsene – ikke å bruke teknikken som en måte å «stoppe» panikken på.
Reduser flukt og unngåelse
Å forlate en situasjon så snart angsten kommer, kan gi umiddelbar lettelse. Problemet er at hjernen samtidig kan lære at du var trygg fordi du kom deg unna. Dette kan gjøre situasjonen enda vanskeligere neste gang.
Hvis du har begynt å unngå kollektivtransport, butikker, trening, folkemengder eller andre situasjoner av frykt for panikkanfall, kan gradvis eksponering være nyttig. Målet er å erfare at du kan være i situasjonen og håndtere kroppslige fornemmelser uten å flykte eller bruke omfattende sikkerhetsatferd.
Ved panikklidelse kan behandlingen også innebære interoseptiv eksponering, der man på en planlagt måte fremkaller ufarlige kroppslige fornemmelser som personen har blitt redd for, for eksempel økt puls eller svimmelhet. Dette kan bidra til å redusere frykten for selve kroppssymptomene.
En kognitiv terapeut kan hjelpe deg med å undersøke katastrofetolkninger, redusere unngåelse og sikkerhetsatferd og gjennomføre eksponering på en strukturert måte.
Er panikk eller frykten for nye anfall begynt å begrense hverdagen din? Kognitiv terapi kan hjelpe deg med å forstå hva som holder panikken ved like og arbeide systematisk med frykt, unngåelse og kroppslige symptomer. Kontakt oss for å høre mer om behandling.
Er panikk eller angst blitt vanskelig å håndtere på egen hånd?
En kognitiv terapeut kan hjelpe deg med å forstå hva som utløser og opprettholder symptomene, og arbeide med tanker, kroppslige reaksjoner, unngåelse og andre mønstre som holder angsten ved like. Kontakt oss for å høre mer om hvordan kognitiv terapi kan hjelpe.
Behandlingsalternativer
Behandlingen avhenger av hvilke symptomer du har, hvor lenge de har vart og hvordan de påvirker hverdagen. Ved tilbakevendende panikkanfall og panikklidelse er kognitiv atferdsterapi (KAT) en sentral behandlingsform. For noen kan også legemidler være aktuelt.
Reduser flukt og unngåelse
Kognitiv atferdsterapi (KAT) hjelper deg med å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlinger. Ved panikklidelse arbeider man særlig med hvordan kroppslige fornemmelser blir tolket, og hvordan frykt, unngåelse og sikkerhetsatferd kan bidra til å opprettholde problemet.
Du kan for eksempel kjenne at hjertet slår raskere og tolke dette som et tegn på at du er i ferd med å få et hjerteinfarkt. Denne tolkningen øker frykten, som igjen kan føre til sterkere hjertebank og andre kroppslige symptomer. Dermed kan det oppstå en sirkel der frykten for symptomene bidrar til å forsterke dem.
I kognitiv terapi undersøker man slike tolkninger og tester alternative forklaringer. Behandlingen kan også innebære å redusere unngåelse og sikkerhetsatferd og gradvis møte situasjoner og kroppslige fornemmelser som har blitt forbundet med fare.
Eksponering ved panikk og angst
Eksponering er ofte en viktig del av kognitiv atferdsterapi ved panikklidelse og flere andre angstlidelser. Målet er ikke bare å «holde ut» angst, men å få nye erfaringer som utfordrer forventningen om at det man frykter, faktisk vil skje.
Hvis du for eksempel har sluttet å ta buss fordi du er redd for å få et panikkanfall, kan behandlingen innebære å gradvis begynne å bruke buss igjen uten å flykte eller være avhengig av strategier som får deg til å føle deg trygg.
Ved panikklidelse kan man også bruke interoseptiv eksponering. Da fremkaller man på en planlagt og kontrollert måte kroppslige fornemmelser som personen har blitt redd for, som økt puls, svimmelhet eller raskere pust. Hensikten er å undersøke hva som faktisk skjer og gradvis redusere frykten for kroppens egne reaksjoner.
Eksponering brukes også ved blant annet fobier og andre angstlidelser. Hvordan eksponeringen gjennomføres, tilpasses problemet og hva som bidrar til å opprettholde angsten.
Legemiddelbehandling
Legemidler kan være aktuelt for noen personer med angst eller panikklidelse, særlig dersom symptomene er uttalte eller påvirker hverdagen betydelig. Valg av behandling avhenger blant annet av symptomene, andre sykdommer, tidligere behandling og personens egne ønsker.
Ved panikklidelse brukes ofte antidepressiva, særlig legemidler i gruppene SSRI og SNRI. Effekten kommer vanligvis gradvis, og behandlingen bør følges opp av lege.
Benzodiazepiner kan dempe angst raskt, men brukes vanligvis med forsiktighet på grunn av risiko for blant annet toleranse og avhengighet. Ved panikklidelse kan omfattende bruk av angstdempende medisiner også gjøre det vanskeligere å lære at kroppslige symptomer og angst kan håndteres uten sikkerhetsstrategier.
Legemidler kan brukes alene eller sammen med psykoterapi. Hvilken behandling som passer best, bør vurderes individuelt i samråd med lege. Du bør ikke starte, avslutte eller endre legemiddelbehandling uten å diskutere det med legen som følger deg opp.
Sliter du med tilbakevendende panikk eller angst?
Kognitiv terapi kan hjelpe deg med å forstå hva som utløser og opprettholder symptomene, og arbeide systematisk med bekymring, katastrofetanker, kroppslige reaksjoner og unngåelse. På kognitivterapeut.no kan du få behandling hos en kognitiv terapeut med utgangspunkt i dine symptomer og behov.
Bestill time eller les mer om hvordan vi behandler panikk og angst.
Panikkanfall og angst ved andre psykiske lidelser
Panikkanfall og sterk angst kan forekomme ved flere ulike psykiske lidelser. Det å få et panikkanfall betyr derfor ikke nødvendigvis at du har panikklidelse.
Panikkanfall kan blant annet forekomme ved:
Ved en fobi kan en person for eksempel få et panikkanfall når vedkommende møter det han eller hun frykter. Ved panikklidelse er tilbakevendende panikkanfall og frykten for nye anfall eller konsekvensene av dem sentrale deler av problemet.
Ved generalisert angstlidelse (GAD) er vedvarende og vanskelig kontrollerbar bekymring mer fremtredende. Bekymringen kan dreie seg om flere områder i livet, for eksempel arbeid, økonomi, helse eller familie, og kan være ledsaget av uro, anspenthet, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker.
En faglig vurdering kan bidra til å avklare hva symptomene skyldes og hvilken behandling som kan være aktuell. Fastlegen kan også vurdere om kroppslige symptomer bør undersøkes nærmere.
Når bør du søke profesjonell hjelp?
Det kan være nyttig å søke hjelp dersom panikk eller angst begynner å påvirke hvordan du lever hverdagen din. Du trenger ikke vente til symptomene har blitt alvorlige.
Vurder å snakke med fastlege, psykolog eller annen kvalifisert helsepersonell dersom:
- Du får gjentatte panikkanfall.
- Du bekymrer deg mye for å få et nytt anfall.
- Du begynner å unngå steder, aktiviteter eller situasjoner på grunn av frykt.
- Angst påvirker arbeid, studier, søvn eller relasjoner.
- Du opplever at bekymring eller angst er vanskelig å kontrollere.
- Kroppslige symptomer gjør deg svært bekymret.
- Symptomene har vart over tid eller begrenser hverdagen din.
Når bør du søke akutt medisinsk hjelp?
Angst og panikk kan gi kraftige kroppslige symptomer, men nye eller alvorlige symptomer bør ikke automatisk forklares med angst.
Ring 113 dersom du eller noen andre har symptomer som gir mistanke om en akutt alvorlig tilstand, for eksempel sterke eller nye brystsmerter, alvorlige pustevansker, bevissthetstap eller andre alvorlige akutte symptomer.
Hvis du er usikker på om nye kroppslige symptomer skyldes angst eller fysisk sykdom, bør de vurderes medisinsk.
Konklusjon
Ved tilbakevendende panikkanfall eller angst som påvirker hverdagen, finnes det behandling. Kognitiv atferdsterapi (KAT), ofte med eksponering, kan hjelpe deg med å forstå og endre mønstrene som holder frykten ved like. For noen kan også legemiddelbehandling være aktuelt.
Hvis panikk eller angst vedvarer, fører til unngåelse eller påvirker arbeid, søvn, relasjoner eller andre deler av livet, kan det være nyttig å søke faglig hjelp. Nye eller alvorlige kroppslige symptomer bør vurderes medisinsk og ikke automatisk forklares som angst.
Panikkanfall og det som ofte omtales som angstanfall kan ligne på hverandre, men begrepene betyr ikke det samme. Et panikkanfall innebærer en brå økning i intens frykt eller sterkt ubehag, ofte sammen med tydelige kroppslige symptomer. «Angstanfall» er ikke en formell diagnose, men brukes gjerne om perioder med sterk angst som kan utvikle seg i forbindelse med bekymring, stress eller belastende situasjoner.
For noen blir frykten for selve angsten eller kroppssymptomene en del av problemet. Katastrofetolkninger, økt oppmerksomhet mot kroppen, sikkerhetsatferd og unngåelse kan bidra til å opprettholde frykten og begrense hverdagen.
Påvirker panikk eller angst hverdagen din?
En kognitiv terapeut kan hjelpe deg med å forstå hva som utløser og opprettholder angsten, og arbeide systematisk med tanker, kroppslige reaksjoner og unngåelse.
Bestill time hos en kognitiv terapeut for en vurdering av symptomene dine og hvilken behandling som kan passe for deg.
Viktige konklusjoner
- Et panikkanfall oppstår gjerne brått og når høy intensitet i løpet av få minutter, mens sterk angst ofte utvikler seg mer gradvis i forbindelse med bekymring eller stress.
- Panikk og angst kan begge gi tydelige kroppslige symptomer som hjertebank, svimmelhet, skjelving, svetting og pustevansker.
- «Angstanfall» er ikke en formell medisinsk eller psykiatrisk diagnose, men et vanlig uttrykk for en periode med sterk angst.
- Frykt for kroppslige symptomer, katastrofetolkninger, sikkerhetsatferd og unngåelse kan bidra til å opprettholde panikk og angst.
- Kognitiv atferdsterapi (KAT), ofte med eksponering, er en sentral behandlingsform ved panikklidelse og flere andre angstlidelser.
- Søk faglig hjelp dersom panikk eller angst vedvarer, fører til unngåelse eller påvirker hverdagen. Nye eller alvorlige kroppslige symptomer bør vurderes medisinsk.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan vet du om du har et angstanfall?
«Angstanfall» er ikke en formell medisinsk eller psykiatrisk diagnose, men et vanlig uttrykk for en periode med sterk angst. Du kan oppleve intens bekymring, uro, anspenthet eller frykt sammen med kroppslige symptomer som hjertebank, svetting, skjelving eller pustevansker.
Hvis symptomene kommer tilbake, varer over tid eller påvirker hverdagen, kan en faglig vurdering bidra til å avklare hva de skyldes.
Hva kan utløse et angstanfall?
Sterk angst kan utløses eller forsterkes av stress, bekymring og belastende situasjoner. Det kan for eksempel dreie seg om arbeid, økonomi, helse, familie, relasjoner eller større endringer i livet. Noen ganger er det vanskelig å identifisere én bestemt utløser.
Hvor lenge kan et angstanfall vare?
Det finnes ingen bestemt varighet fordi «angstanfall» ikke er en medisinsk definert tilstand. Sterk angst kan vare fra minutter til timer eller lenger, avhengig av situasjonen og hva som opprettholder angsten.
Et panikkanfall har vanligvis et raskere forløp, der symptomene øker brått og når høy intensitet i løpet av få minutter.
Hva er symptomene på et panikkanfall?
Et panikkanfall kan blant annet gi hjertebank, svetting, skjelving, pustevansker, ubehag eller smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, prikking eller nummenhet og følelse av uvirkelighet. Mange opplever også intens frykt for å miste kontrollen, besvime, dø eller at noe alvorlig skal skje.
Hva er forskjellen på et panikkanfall og et angstanfall?
Et panikkanfall innebærer en brå økning i intens frykt eller sterkt ubehag og når gjerne høy intensitet i løpet av få minutter. Det kan oppstå både med og uten en tydelig utløser.
«Angstanfall» er ikke en formell diagnose, men brukes ofte om sterk angst som kan utvikle seg mer gradvis i forbindelse med bekymring, stress eller en belastende situasjon.
Hva utløser panikkanfall?
Panikkanfall kan oppstå både med og uten en tydelig utløsende situasjon. Hos noen kan bestemte steder, situasjoner, tanker eller kroppslige fornemmelser utløse frykt. Frykt for selve kroppssymptomene kan også bidra til at panikken forsterkes.
Et enkelt panikkanfall betyr ikke nødvendigvis at du har panikklidelse.
Hvordan behandles panikkanfall?
Ved tilbakevendende panikkanfall og panikklidelse er kognitiv atferdsterapi (KAT) en sentral behandlingsform. Behandlingen kan blant annet innebære arbeid med katastrofetolkninger, unngåelse og sikkerhetsatferd samt eksponering for situasjoner eller kroppslige fornemmelser som har blitt forbundet med fare.
For noen kan legemiddelbehandling også være aktuelt. Hvilken behandling som passer best, avhenger av symptomene og den enkelte personens behov.
Hvorfor gråter jeg under et panikkanfall?
Noen begynner å gråte under eller etter et panikkanfall. Intens frykt, kroppslig aktivering og følelsen av å være overveldet kan utløse gråt. Det er i seg selv ikke et tegn på at noe er galt eller at panikkanfallet er farligere.
Hvordan vet jeg om fysiske symptomer skyldes angst?
Det er ikke alltid mulig å avgjøre dette på egen hånd. Angst og panikk kan gi reelle kroppslige symptomer som hjertebank, brystsmerter, svimmelhet, svetting, skjelving, kvalme og endret pust. Samtidig kan flere fysiske sykdommer gi lignende symptomer.
Nye, sterke eller uvanlige kroppslige symptomer bør derfor ikke automatisk forklares som angst. Ved mistanke om en akutt alvorlig tilstand, for eksempel hjerteinfarkt, skal du ringe 113.